Hva er «godt nok norsk»?

Updated: Aug 23

Vi kommer til å mangle 40 000 datahoder i 2030, men hittil setter norske bedrifter språkkunnskap over kompetanse.


Nylig flyttet en av våre kandidater fra Argentina til Norge. Han har (tidligere) bodd i Norge i fem år og bestått B2 i norsk. Han har over fem års erfaring i markedsføring og jobbet i flere ulike land. Tilbakemeldingen fra bedrifter har vært at kandidaten ikke snakker godt nok norsk.


Dette er en historie jeg har hørt hundrevis av ganger, i jobben med å matche høyt kvalifiserte arbeidstagere fra utlandet med norske bedriften. Faktisk har jeg ikke hørt en eneste kandidat fra utlandet si at de har hatt en god opplevelse med å finne seg jobb i Norge.


Da er spørsmålet mitt – hva er «godt nok norsk»? Er det nødvendig i alle sammenhenger? Er det virkelig språket som er en utfordring eller er det bare vi nordmenn som syntes det er utfordrende å akseptere det som er annerledes enn oss?


Overkvalifiserte

Vi vet at vi har et skrikende behov for kompetanse i Norge, spesielt innenfor IT. En rapport fra NHO beregner at vi vil mangle 40.000 datahoder i 2030.

I tillegg så viser data fra SSB at 73 000 innvandrere med høyere utdanning jobbet i yrker med lavere krav til utdanning i 2021. Andelen overkvalifiserte innvandrere lå på 40 prosent

Hva er konsekvensen hvis vi ikke endrer oss?

  1. Vi kommer til å gå glipp av beste hodene. Vi kan kanskje ikke forvente at de fremste i verden snakker norsk.

  2. Vi går glipp av andre perspektiver. Flere undersøkelser tyder på at mangfoldige arbeidsplasser er mer konkurransedyktige.

  3. Vi kommer også til å få mindre tilgang på kandidater som kan dekke kompetansegapet vi ser i markedet i dag. Startups og scaleups i IT-bransjen er et godt eksempel, der mange bedrifter har endret språkkravet fra norsk til engelsk.


Endringskultur

Vi trenger altså en endringskultur. Vi ser allerede en endring innen IT, så hvordan kan vi videreføre dette i andre deler?


Vi bør også se lenger enn bare språk. Hvilke andre erfaringer, kompetanse og egenskaper tar de med seg? Når vi vet at endring kommer til å bli normalen framover, bør det ikke telle positivt å ha flyttet til et helt nytt land og faktisk vist at du raskt tilpasser deg nye rammer?


Å lære seg et språk tar tid, men det å kunne komme seg ut i arbeidslivet er også en del av den læringen. Kan det være aktuelt å tilrettelegge og følge opp for at kandidaten kan delta aktivt i arbeidslivet og samtidig bruke den faglige kompetansen de sitter på?

Bedriftene bør se på om det er nødvendig å sette høye språkkrav der det faktisk ikke er nødvendig.

I tillegg er det behov for bedre oppfølging, kursing og utvikling av språkprogrammer.


Norske verdier

Hvordan får vi til en systematisk endring og hvordan skaper vi et skifte? Norge er et veldig isolert land for internasjonale ansatte, men det er også et land som har verdier folk kan knytte seg til. Norske verdier som vi er stolt av. Vi ligger på topp i Europa når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet.


Og da er mitt siste spørsmål: Hvem av oss er det som skal ta det ansvaret? Er det enkeltindividet, bedriften eller politikere? Dette er en dugnad som vi alle er en del av. Skal vi få til en endring så må vi som et samfunn jobbe sammen.

139 views0 comments